Norwegian Adjectives Colors

Masculine Neuter Plural
Blå Blått Blåe*
Svart Svart Svarte
Grønn Grønt Grønne
Gul Gult Gule
Hvit Hvitt Hvite
Brun Brunt Brune
Rød Rødt Røde
Rosa Rosa Rosa
Lilla Lilla Lilla
Oransje Oransje Oransje
Grå Grått Gråe*
* Both «Blåe» and «gråe» is often just said «blå» and «grå» in plural as well.

Å bo med baby på 30 kvm

Det er faktisk mulig å ikke ha et stort hus når man har baby. Man MÅ faktisk ikke en gang ha et soverom. Det er helt klart ikke optimalt, men noen ganger har man ikke noe valg og andre ganger så er det det man trenger å gjøre for å komme seg til neste steg i livet. Jeg tenkte bare å fortelle om mine erfaringer om å bo trangt med en liten baby og fortelle deg at det faktisk er mulig.

Om leiligheten
Leiligheten jeg og mannen min eier er på 33 kvm, det er ikke noe soverom. I første etasje, med 15 kvm terrasse. Det er forholdsvis stort bad, en liten gang, og et stort rom. Vi har et garderobeskap i gangen og et skap som er integrert i veggen der hvor det er tenkt at man skal ha senga si.

Fakta
Vi har valgt å bli boende i denne lille leligheten vår etter at vi har fått barn fordi det er noe vi eier. Vi har lyst til å bo i Oslo og da er det fryktelig dyrt om man skal ha noe selv. Når vi først er inne på boligmarkedet syns vi det er unødvendig å selge for å leie, og ettersom mannen min studerer og jeg er i mammapermisjon har vi ikke mulighet til å få mer lån før vi begge er i jobb. Dermed blir vi boende her til den tid kommer. Dette er et valg vi har tatt, noe som gjør at vi vet hva vi må leve med. Det gjør noe med innstillingene dine tror jeg.

Hvordan vi får det til å fungere
Vi startet med å la ungen vår sove i vogna si om natta. På denne måten sparte vi plass ved å ikke sette opp sprinkelsenga før vi måtte. Når han trengte å gå over i stor seng og til slutt trengte å kunne sitte for å spise gjorde vi noen grep.
Vi kastet ut senga vår for å få plass til kjøkkenbord og barnesenga. Før tok senga vår opp nesten 4kvm og det var det ikke verdt. Så vi byttet ut sofaen med en sovesofa og bretter ut denne hver kveld. Den har en sjeselong med plass til dyner og overmadrass. Ved å ha et kjøkkenbord kan vi alle tre sitte sammen ved bordet å spise, noe vi syns er viktig.

Vi har droppet å ha stuebord. Det var ikke noe vi MÅTTE ha, det brukes jo kun til å oppbevare drikke og potetgull uansett, og det klarer vi å ha andre steder.

Vi er heldige å har et stort bad med plass til stellebord, tørketrommel, vaskemaskin og en kommode. Her har vi plass til alle babyklær, håndkler og babyting. Vi passer alltid på å rydde bort klær som er for små så vi ikke bruker unødvendig plass.

Vogna står på dagtid ute på terrassen, så vi slipper å se på den hele tiden. Den blir tatt inn om natten så den skal holde seg bedre.

Oppbevaring. Oppbevaring. Oppbevaring.
Jeg kan ikke si det nok ganger. Man har helt sykt mye ting. Hyller og skap som går opp til taket er key. Da har man mye plass til å oppbevare saker man ikke bruker så ofte. Og hvis man har kjellerbod, så er det viktig at den er organisert så man lett kan hente opp sommertøy, juleting og andre saker som man bare trenger noen måneder i året. Vi har også oppbevaring under barnesenga, til sengetøy, ekstra håndkler, ekstra dyne/pute og den slags.

Praktiske løsninger
Vi har satt opp en skinne i taket som vi har en gardin på, denne gjør at vi skjermer barnesenga fra lys fra Tv, Pc og ellers annet lys og støy som kan forstyrre en baby som skal sove. Vi har ordnet en spilleliste med babysanger som vi spiller når han skal sove, så han har en konstant lyd ved senga, dette gjør at han ikke våkner av at vi prater eller ser på TV. Om sommeren kan vi selvfølgelig sitte på terrassen mer og da får vi følelsen av en mye større leilighet.

Det er trangt. Det er ikke optimalt. Og man kan irritere seg over alle tingene man ikke har plass til og alt man skulle ønske var annerledes. Jeg vil bare fortelle deg at det er mulig. Sønnen vår er nå snart 1 år og det går fortsatt. For oss er det nødvendig at dette faktisk går en stund til, ettersom mulighetene for større lån ikke er her for øyeblikket og fordi vi gjerne fortsatt vil bo i Oslo 🙂  Man må ikke kjøpe 80kvm og hus med hage fordi man forventer en baby. Selvfølgelig kan man gjøre det om man har muligheten og det er det man ønsker, jeg vil bare fortelle deg at det finnes et alternativ!

Lær å strikke med sosiale medier

Jeg fant ut i januar, da jeg satt mye hjemme fordi jeg var delvis sykemeldt da jeg var gravid, at jeg selvfølgelig følgelig måtte begynne å strikke. Det var det man gjorde når man var mamma, og det er jo veldig «trendy» da, så da måtte jo jeg begi meg ut på dette.

Fra før av kunne jeg strikke rette masker. Det hadde jeg en gang i tiden lært av min bestemor. Jeg strikket aldri noe annet en skjerf, og resultatet var veldig mye hull og fler og færre masker enn keg egentlig skulle. Strikkenett ble aldri noe for meg.

Hvordan skulle jeg lære meg å strikke? Slik som jeg lærer alt annet, tenkte jeg: På Internett. Så det første resultatet, og mitt først tips til deg som vil lære å strikke: Lær deg å strikke på engelsk. Hvorfor det? Fordi det er så mye mer informasjon om strikking på engelsk, det er nye fler opplæringsvideoer på YouTube på engelsk, det finnes fler oppskrifter (fler gratis oppskrifter), og oppskriftene er, tro det eller ei, mye lettere å forstå på engelsk. Nå må du virkelig ikke freake ut. Det er lettere å begynne på engelsk, enn å lære seg noe på norsk for å sitte hele tiden å oversette. For skal du begynne å oversette k2tog 1p 1k, istedet for å bare vite hva det betyr, så er det selvfølgelig mye vanskeligere. Det er alltid mye lettere å oversette tilbake til norsk seinere, om du faktisk skulle trenge det.

Bli medlem på ravelry. Dette er nettstedet for alle som strikker og hekler. Det er et sosialt nettsted med flere tusen oppskrifter, mange gratis, noen billige. Du har at mulighet til delta i diskusjonstråder, kommentere på oppskrifter, komme i kontakt med designere i tillegg til at du får din egen liten hylle. I denne hylla kan du samle på oppskrifter du liker, sette prosjekter som du vil strikke i kø, vise frem det du holder på med eller har strikket ferdig, holde orden i garnet og strikkepinnene dine, ja hva du vil. Da har du alltid mulighet til å gå tilbake til et prosjekt du en gang strikket å se hvilket garn du brukte, og hvilke pinner du brukte og hva strikkefastheten din var: kjempe lett å begynne nytt prosjekt!

Bruk YouTube som din lærer. Det er så mange flinke strikkere som tar seg god tid til å lære bort. Og er gjentar seg selv mange ganger, så du slipper å sitte å trykke på pause og prøve å strikke, du kan bare se på og strikke samtidig, prøve deg frem. Finn en oppskrift du liker, se på vanskelighetsgraden, og begynn. Start på begynnelsen og ikke freak ut over slutten av oppskriften, for innen du kommer dit så har YouTube lært deg hva du skal gjøre. Virkelig. Ta en forkortelse av gangen og skriv inn på YouTube og du er i gang.

Deretter, hvis du trenger ekstra hjelp, bli medlem på et forum. Det finnes helt sikkert utallige strikkeforum hvor folk hjelper og deler og svarer på spørsmål. Selv er jeg medlem av et tøybleieforum, hvor vi har en egen strikkekrok. De har hjulpet meg ufattelig mye med alle mulig rare spørsmål.

Utfordre deg selv ved hvert prosjekt! Det er ikke noe som er viktigere enn at man føler man blir bedr og bedre, velg deg et prosjekt du kan bli fornøyd med. Ikke strikk et skjerf fordi det er lett. Strikk noe du enten kan bruke, eller vil gi bort. Og når du tar neste prosjekt, pass på at det hvert fall er en ny ting du lærer i det prosjektet! Selv begynte jeg med et par babysokker, gikk videre til babygenser etterpå. Jeg kan virkelig anbefale å strikke babyplagg, det blir faktisk et klesplagg og du kan fort se et resultat, pluss at du blir fort ferdig. Motivasjon=ja!

Enkle tips: før du begynner vil jeg anbefale av erfaring, begynn med tykkere pinner og tykkere garn. Ikke sitt å knot med pinne 2,5 på supertynt garn. Gå for noe som er ca 100m på 50g og velg minimum pinne 4. Da blir det lettere å begynne, lettere å se resultater og du holder motivasjonen oppe!

Jeg begynte å strikke i midten av januar. Og før året er omme har jeg strikket alt mulig rart, til og med klær til meg selv. Det går veldig fort hvis du bare utfordrer deg selv nok. Det går til og med an å gjøre det billig, dette finnes mange leverandører av billig garn! 🙂 lykke til!

 

Å nyte permisjonen

Jeg kom over en blogg, denne, om hva som forventes av mammaen i permisjon, eller egentlig, hva som ikke burde forventes. Alle ting man ikke får gjort. At man liksom skal kunne huke av på en liste etter man har gjort alle disse tingene i huset, vasket klær, tatt ut av oppvaskmaskinen, rydde, støvsuge, handle mat, ja du vet, alle disse «aksepterte» liste-tingene.

Our culture doesn’t have a good way to measure what you are accomplishing.

Dette er det beste jeg har hørt. Kulturen vår har rett og slett ikke en skala for å måle hva vi gjør hjemme, hvor stort og viktig det er, en liste av viktige saker man gjør hjemme når man lærer å kjenne barnet sitt. Vel, jeg og Owen får en haug av ting gjort:

Vi brukte veldig lang tid på gulvet her en dag. Vi kjente på det lange håret på teppet, vi kjente på alle andre tepper, vi hørte på barnesanger og andre sanger, vi sang «ride ride ranke», vi øvde litt på å holde nakken oppe, og å strekke seg etter leker. Jeg tørket tårer, sikkel, rompe og gulp. Jeg tulla og kosa. Jeg trøstet og matet og trillet og vugget. Jeg lærte å kjenne barnet mitt. Jeg lærer sakte men sikkert å forstå tegnene barnet mitt gir meg, når han forklarer meg at han er trøtt eller sulten. Vi kommuniserer og lærer å forstå hverandre.

Det tar lang tid å bli kjent med noen. Det tar enda lenger tid å bli kjent med noen som ikke enda kan prate. Det er mye jobb, en viktig jobb. Det er kanskje den viktigste jobben jeg noen gang vil gjøre. Det er viktig å verdsette seg selv og jobben man gjør hjemme som mamma. Ikke huke av på en liste når du har klart å støvsuge eller fått tid til å henge opp en vask. De tingene som burde hukes av på en liste er alle tingene du har fått gjort med barnet ditt i dag.

Har du fått barnet ditt til å le? Check.
Har barnet fått tørre bleier? Check.
Har du holdt og trøstet når han eller hun var trist og lei? Check.
Er barnet mett? Check.
Har barnet lært noe nytt i dag?
Har du oppdaget noe nytt?
Har han fått en ny tann? Fått smake på ny mat? Check. Check. Check.

Dette er tingene som burde være fokus i hverdagen din. Du har permisjon. Nyt tiden med barnet ditt. Vit hvor verdifull tiden med barnet ditt er. Se hvor mye du gjør, hvor mye viktig du gjør. Du er den viktigste personen i barnet ditt sitt liv.

20130928-170424.jpg

Å være gravid

Du har sikkert hørt alle de fantastiske historiene om det å være gravid. Noen har prøvd lenge og endelig fått det til å livet er fryd og lykke og ingenting i verden kan være bedre enn det å gå gravid. Magen vokser, ungen sparker og man går i en evig lykke av at man snart skal bli mamma.

Jeg kan fortelle deg at ikke alle har det sånn. Det finnes den andre halvdelen som er plaget av kvalme og oppkast de første 3 månedene og etter det har de bekkenløsning og kan ikke gå og blir 100 % sykemeldt før de egentlig har fått annonserst til verden at det kommer en liten prins eller prinsesse. Du har også de som bekymrer seg fra graviditetstesten lyser «gravid» og til ungen kommer ut feilfri. Alt er en bekymring og føden nedringes med spørsmål og forum og google er til hjelp for å høre om «dette er normalt».

Jeg er ikke i den gruppen heller jeg da. Jeg jobbet så og si til kontrakten min tok slutt. Samtidig fullfører jeg dette semesteret bachelorgraden min. Jeg har ikke opplevd en eneste kvalm-dag eller vært plaget spesielt av bekkeløsning eller ryggplager. Jeg jobbet mer eller mindre til uke 33 (da sluttet kontrakten min) og ble 50 % sykemeldt på slutten på grunn av plager med bekken og rygg ved å jobbe i barnehage… noe som er generelt tungt arbeid. Men jeg klarte å jobbe. Det bilde jeg prøver å tegne for deg er at jeg egentlig har hatt en bekymringsfri og relativt smertefri graviditet. Nå er jeg i siste innspurt med 4 uker igjen og er offisielt høygravid.

Det jeg prøver å si er egenlig at jeg er dritt lei. Jeg syns alle småting er utrolig plagsomt. Jeg føler meg konstant mett og jeg kjenner huden på magen blir tynnere og at det strekker. Det verker i bekken. Det verker i ryggen. Det verker i ribbeina når lille klompen på to og en halv kilo sparker på samme sted hele dagen. Det er stramt å ha på BH. Jeg kan ikke gå uten for da får jeg (flaut nok) melkeflekker gjennom singletten. Jeg kan ikke ha på noen andre klær enn joggebukser og alle singlettene mine er alt for korte. Ikke gidder jeg å kjøpe enn nye «gravidesingletter» heller for jeg skal jo bare ha denne ungen inni her i 4 uker til. Magemusklene mine fungerer ikke. Hver natt må jeg stå opp for å tisse. Umenskelige mengder vann går ned på høykant og det gjør at jeg må tisse enda mer. Det er vondt å sitte og det gjør vondt å gå for lenge, det finnes ikke behagelig å ligge på noen måte.

Ikke misforstå. Jeg er lykkelig over at jeg ikke hadde noen problemer med å bli gravid. Jeg gleder meg til å få en liten baby og jeg gleder meg til å bli mamma. Det er fantastisk at ungen er frisk og at det ikke har vært noen plager med han eller meg. Jeg er ikke egentlig spesielt bekymret for fødsel heller. Men jeg syns egentlig det å være gravid er skikkelig kjipt og jeg gleder meg veldig til det hele er over. Image

The Perks of Being a Wallflower

Jeg har funnet en ny favorittbok. Jeg husker ikke hva som var den forrige, men dette er i hvert fall den nye. Jeg elsket den, jeg elsker den. Den var umulig å legge fra seg, av helt andre grunner enn andre bøker jeg vanligvis leser. Denne ville jeg ikke legge fra meg fordi jeg ble så grepet med av hovedpersonen. Charlie. Jeg ville så gjerne høre hvordan det gikk med han, historiene, alle de rare tankerekkene hans. Jeg ville bare høre historien hans. Det var en merkelig følelse å ha.

Jeg kunne sikkert skrevet en lang avhandling. Men jeg vil ikke. Jeg vil rett og slett at du skal ta meg på ordet å lese boka. Det er verdt det.

 

 

Hvorfor jeg giftet meg

Min fine/søte/snille/beste Kine spurte så fint på twitter:

 

 
Dette syns jeg fortjente en litt mer utdyping enn den lille tweeten jeg klarte å produsere. 140 tegn, skal det liksom klare å forklare kjærlighet? Det vet jeg ikke om jeg får til. Derfor fortjener ekteskap og giftemål en egen liten bloggpost for seg selv.

Jeg er for ekteskap. Jeg har alltid tenkt at jeg skal gifte meg, og når jeg gjør det skal det være det siste jeg gjør. Altså, ikke det siste og så kan jeg dø, men det skal kun skje én gang og den mannen skal jeg være sammen med til en av oss dør. Tanken har alltid vært at vi skulle bli gamle sammen og at jeg er så gammel når han dør (eller at han er så gammel når jeg dør) at den andre dør av hjertesorg innen måneden er over. Det er jo litt trist kan du kanskje tenke, men sånn skulle det være. Det at ekteskap liksom var det neste steg etter man har vært sammen lenge og man er trygg på hverandre, man elsker hverandre, man ser en fremtid med hverandre, det har alltid vært så naturlig for meg. Det er den ultimate bekreftelse på kjærlighet, nå har man bestemt seg for at det er oss to for alltid, man har bekreftet det foran Gud, familie og venner. Man har delt kjærligheten sin med alle man bryr seg om.

Å være gift er liksom en innpakking. En sånn, nå er det i boks og man kan slappe av. Nå har vi begge ment det, det er ikke mer å lure på, det er ingen tvil. Det er oss to. For alltid. Uten tvil. Hvil.

Så er det jo selve bryllypet, det er jo en fantastisk ting å dele med sine nærmeste. Det kan være dyrt og masse stress for noen, men for meg var det en fantastisk planleggingsfase, hvor jeg kunne pynte, kle meg opp som en prinsesse, dekorere lokalet sånn som jeg ville, spise fin-fin mat og feste sammen med alle vennene mine og familien min. Det å kunne ta på seg en stor, hvit, tykk kjole som man aldri eller vil få anledningen til å ha på. Det å ha tiara i håret. Det å kunne matche en BRUDGOM. Det å kunne bruke orde brud og brudgom. Det å bli gitt fra pappan din over til det som skal bli mannen din. Det å gå nervøs nedover kirkegulvet på alt for høye heler. Det å si «Ja». Det å ta fancy bilder med fancy fotograf. Det å kunne ha brudebilde hengende på veggen. Det å kunne hake av i «gift» boksen på spørreskjema. Jeg mener det. For en fin ting.

Nå er vel egentlig det neste at vi skal få samme navn. Samme etternavn. Da er vi definitivt en familie. Da slipper vi to «toll-declareation»-kort når vi skal inn i vanskelige land. Men inntil videre er det veldig fint å være gift. Å være kone. Å være to.

 

Jeg vil bare påpeke at dette er min oppfattning og hvordan ekteskap og giftemål appelerer til meg, og mener ikke på noen måte å si at dette er det riktige å gjøre for alle.