«Terrible Things»

En venn av meg sendte med en sang her om dagen. Den kvelden endte med mye grining. Sangen var noe av det mest hjerteknusende jeg noen gang har hørt/lest. Jeg har ikke klart å la vær å tenke på den de siste dagene og den går på repeate på ipod. Jeg endte faktisk med å kjøpe sangen på iTunes. Nå må jeg bare dele den så alle kan høre de fantastiske og triste ordene til Mayday Parade. Terrible Things – Mayday Parade (Spotify)

Den youtubevideoen har også teksten på seg. Men her er teksten:

By the time I was your age I’d give anything to fall in love truly
was all I could think,
that’s when I met your mother
the girl of my dreams,
the most beautiful woman that I’d ever seen.
She said boy can I tell you a wonderful thing?
«I can’t help but notice you staring at me,
I know I shouldn’t say this, but I really believe,
I can tell by your eyes that you’re in love with me.»
Now son, I’m only telling you this because life can do terrible things.

Now most of the time we’d have too much to drink
and we’d laugh at the stars and share everything.
Too young to notice and too dumb to care,
love was a story that couldn’t compare.
I said girl can I tell you a wonderful thing?
«I made you a present with paper and string,
open with care now, I’m asking you please,
you know that I love you,
will you marry me?»

Now son I’m only telling you this because life can do terrible things
you’ll learn one day, and I hope and I pray that God shows you differently.

She said boy can I tell you a terrible thing?
«It seems that I’m sick and I’ve only got weeks.
Please don’t be sad now, I really believe,
you were the greatest thing that ever happened to me.»

Slow, so slow, I fell to the ground on my knees.

So don’t fall in love there’s just too much to lose
if you’re given the choice, I’m begging you choose to walk away, walk away,
don’t let it get you, I can’t bare to see the same happen to you.

Now son, I’m only telling you this, because life can do terrible things.

om å elske konserter

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å skrive noe om konserten jeg var på 8. oktober. Ikke vet jeg hvorfor. Jeg hadde en fantastisk opplevelse, jeg tok et bilde ved en feiltakelse, som jeg hadde veldig lyst til å bruke i en post, men jeg skulle likevel ikke skrive om konserten. Helt til jeg leste om «Venneskeheten» av Maren. Først og fremst, så skriver denne jenta noe av det beste jeg har lest på lenge. Og jeg leser masse (MASSE!). Hvordan hun skriver at «Alle kan bli venner på konsert. Jeg liker det.» Det var liksom så fint. Når du drar på konsert så er jo alle der for å høre den sammen musikken som deg, de skjønner den interne band-tskjorta du har på og de skjønner at du også er en sånn som twittrer med @band for å prøve å få oppmerksomheten til bandet i et fjerdedels sekund. Det er fantastisk å vite at du står i kø i 2 timer i t-skjorte i 10 grader bare fordi du ikke vil betale ekstra for garderoben. De syns du er kul når du kjøper en kopp med kaffe bare for å varme deg på den. De er der med deg og de forstår deg. Det er fine mennesker det.

Det jeg egentlig skulle fortelle, nå som jeg snakker om fine konserter og fine mennesker, er alle andre fine opplevelsene jeg hadde. Når jeg sto i kø for å vente (og varmet meg på kopper og lo av interne t-skjorter) da kom det fine mennesker bort til meg og ville at jeg skulle høre om bandet deres. De tenkte «her står det mennesker i konsert kø. De som spiller er ca samme musikk som meg, da liker sikkert disse fine konsert-menneskene, min musikk også». Også har de med flyers og ipodder med musikken sin på, også syns du de er kjempe bra så du har lyst til å dra tilbake til London å stå i kø i kulda i januar også.

Andre fine ting er når bandet du ikke kom for å se, er så gode at du står å måper. Du danser med og prøver å synge til sanger du ikke har hørt før. Når vokalisten går barbeint på scenen og håret hans er langt og klamt og henger ned i ansiktet hans og han blir bare sykt deilig når han tar hånda gjennom håret for å ta det bort fra øynene. Da vet du at du er på riktig sted. Og når denne heite barbeinte vokalisten tar frem keyboardet og alt blir stille. Når han sier «You know the lyrics» og han begynner å spille og hele salen synger. De syns fra første ord til siste ord og vokalisten trenger ikke gjøre noe annet enn å smile tilbake til publikum. Han vet at han har gjort noe rett når han bare kan stå å høre sine egne ord synges tilbake til han på hans egen konsert. Når du står med tårer i øynene å hører på teksten på en sang gjennom et publikum med likesinnende mennesker, teksten du aldri har hørt før men ikke kan få ut av hjernen i flere dager etterpå. Det er da du vet du er på rett sted til rett tid, med akkurat de rette menneskene.

konserter ❤

Å bli lei av en sang

Noe av det dummeste jeg hører er når noen sier at de er blitt lei av en sang. Det er noe som ikke burde gå ann, i respekt for en sang og i respekt for seg selv.

Når man liker en sang, elsker en sang, skal man ikke ødelegge den. Man skal ikke høre den så mange ganger at du ikke vil høre den mer. Man skal ikke bli lei av noe man elsker og gjør man det så er det mishandling av musikken. Det er mishandlingen av sangen. Det er misbruk av musikk.

Dette er det største problemet med radio. Det virker som om radio har funnet 20 sanger som «alle» liker, så ødelegger de sangene ved å spille de for mange ganger. Radio er teit. Og da er menneskene som er villige til å høre de samme sangene på radioen også teite, hvis det får dem til å bli lei av sangene that is.

Dermed er poenget mitt at hvis du har blitt lei av en sang, er det utelukkende din egen skyld og du burde ikke latt det skje. Man skal aldri bli  lei av en sang. Hvis du er blitt lei av en sang burde du ikke hatt lov til å høre på musikk, du burde vært en sånn som alltid gikk rundt med høreslsvern, så du ikke brukte opp de fantastiske sangene som finnes. Du burde vært en sånn som var låst inne på et rom så du ikke kunne røre spotify eller en radio, aldri fikk dra på konsert, alt for å hindre at du kunne ødelegge en sang ved å si at du har blitt lei den. Hvis du har blitt lei av en sang, les dette: Du fortjener ikke å høre på musikk.

Man skal behandle sanger med respekt.
Man skal behandle de med kjærliget.
Man skal elske sanger så lenge man lever.

Bilde er tatt av Elise.

Kjærlighet ved første lytt

I dag har The Script kommet  ut med en ny CD, Science and Faith heter den. Det er ikke lenge siden den første singelen ble sluppet, som heter For The First Time. Fantastisk er singelen, men nå har jeg fått hørt igjennom CDen i hele dag og jeg døde. Ingen band har noen gang klart å røre meg så mye som The Script har og de har søren meg klart det igjen.

Etter første gang jeg hørte igjennom CDen var den første sangen som traff meg, ”Nothing”. Jeg var solgt ved første lytt. Etter flere ganger ble følelsene bare sterkere og sterkere. Alene langs veien, med sangen på ørene: Hjertet mitt knuste, følelsene bruste og en tåre rant over.  Det er ingenting annet enn musikk som kan gjøre dette med meg, det er ingen andre enn The Script som klarer det igjen og igjen.

Sett deg alene og nyt albumet, elsk albumet.
Spre musikken, spre gleden.

Min verden av musikk

Hvis jeg kunne skrive sånne tekster som bandene jeg hører på, hadde jeg aldri sluttet å skrive. De skriver sånn at hjertet mitt hopper over ett hakk, at hode mitt føles som bomull og at det dype stedet inne i magen gjør vondt. Tekstene deres er gjennomsyret at kjærlighet eller sorg, håp og tap eller visdomsord. De klarer å sette ord på følelsene mine uten at jeg vet at det er følelser jeg har. De synger tanker jeg ikke visste at hodet mitt hadde.

Sanger, artister og musikk er alle følelsene mine samlet. Jeg tror til og meg jeg kunne skrevet en ren blogg kun ved bruk av følelser, tanker eller påfunn jeg hadde kommet på etter å hørt en sang. Jeg kunne dedikert hele bloggen min til sanger. Dette hadde kanskje ikke vært så smart, for da hadde jeg vrengt sjela mi og alle hemmelighetne mine hadde vært strødd ut for hele omverden å se. Det hadde ikke blitt populært.

Jeg tar til meg visdomsord fra sanger. Det er alltid setninger i sanger som fester seg på hjernen min, som forteller noe ekstra til meg. Musikk er blitt en ideologi for meg. Jeg lever bassert på setninger i sanger, oppfordringer fra artister og ursmarte formuleringer. Selvfølgelig hadde det ikke blitt populært om alle gjorde dette, «musikk ideologien» liksom, jeg tror det kunne gått galt hvis man skulle levd livet sitt etter tekstene til Slayer eller Eminem for den saks skyld. Men når musikken min er fjortis-«rock» så går det greit. Da er det klar bane.

Alt jeg hadde villet sagt til noen, skrevet i en mail eller tvittret om kunne jeg sitert ut av sanger. Det er jeg sikker på. Det er så mange sanger som sier akkurat det jeg skulle ønske jeg kunne sagt. Som regel er de alltid bedre formulert enn jeg noen gang kunne vært. Sånn som denne «You look like the songs that I’ve hear my whole life, coming true», der har du alt du trenger å si om et menneske, i EN ENESTE SETNING. Jeg klarer ikke å fatte hvordan mennesker som kan skrive sånt, slutter å skrive, sånn i det hele tatt.

Fine mennesker, og all kudos til de som klarer å skrive sånn.

Mayday Parade / The Maine

Jeg skal da på konsert igjen! I LONDON. Jeg elsker London og jeg elsker konserter, så det kan egentlig ikke bli bedre. The Maine kom med ny cd for 2 dager siden, den er faktisk allerede på spotify; > Trykk her for å høre < (Inside of You og Right Girl er best).

Billig
Da jeg fikk mail fra bandsintown.com om at bilettene ble lagt ut for salg for to dager siden gikk jeg i gang med research som jeg alltid gjør. Dette innebærer mitt favoritthostell i London for å sjekke kapasitet og litt ordning med Ryanair. Ryanair er ikke like billig som de var en gang, men hvis man bare finner riktig dager og tider på døgnet åpner det seg mange dører.
Men alt i alt ble dette såpass billig at jeg ikke kunne være fornuftig å si nei. Alt i alt kommer konsert, fly og bosted på 1230 kroner. tolvhundreogtrettikroner ! !

Hvis du vil lese en liten guide fra hostellet jeg atter en gang har bestilt rom på, så har jeg skrevet om det tidligere > her <
Eller hvis du trenger å vite hvordan du kan dra på superbillige konserter, så har jeg skrevet en guide om det tidliger > her <

Oktober
Konserten er 8. oktober. Jeg har valgt å dra på en fredag med Ryanair, noe som gjør turen litt dyrere. Jeg lander tidlig på morgenen en fredag og drar hjem på formiddagen på mandag. Litt dyrere billetter for å ikke dra hjem tidlig på morgenen er det også. Hostellet hadde ledig på 10. mans rom å det er det billigste man kan få tak i på dette hostellet. 3 netter er under 500 kroner. I tillegg er konserter i London generellt billig, så de kostet under 300 kroner. Alt i alt er denne 3 dagers turen billigere enn et dagspass på hove. ^^ Det kan hende jeg overdriver litt med den, jeg drar ikke på festivaler i Norge, så jeg har ikke peiling.

Paramore skal til UK!

Paramore har akkuratt annonsert at de skal på turné i UK til høsten! Bilettene går ut for salg gjennom seetickets.com den 28. mai klokken 10, norsk tid. Konserten som er i London skal være i O2 Arena og det skal være på en lørdag (13.november). Dette er veldig praktisk, for da har du ikke skole eller jobb den dagen, så man kan gamble litt å kjøpe biletter. Disse kommer til å bli utsolgt fort!

Ellers kan du jo alltid dra på noen av de andre stedene i England. Da vil jeg anbefale Liverpool, ettersom Ryan Air flyr dit, og da blir det billig. 😉

Husk også at biletter med ryanair mest sannsynlig er litt dyrer hvis du skal dra Fredag-Søndag (hvis du skal på lørdags-konsert)
Jeg vet ikke en gang om jeg er i landet i november, men den sjansen blir jeg pent nødt til å ta, det er PARAMORE FFS!