Billig Bryllup ved hjelp av Ebay

eBay og bryllup går kanskje ikke hånd i hånd, for noen. For meg derimot var det helt logisk. Alt man skal ha til et bryllup er dyrt, fordi folk KAN ta så mye de vil, fordi folk vil ha det beste til bryllupet sitt.  Da jeg begynte å planlegge bryllupet mitt i januar 2011 (uoffisielt mye tidligere enn det da :P), begynte jeg å lage lister på ebay med alt jeg kunne kjøpe derfra. Jeg så på alt fra dekor og velkomstgaver til selveste brudekjolen. Jeg brukte litt tid på å lete igjennom haugevis med sider opp og sider ned med bryllupsdekorasjoner, sammenlignet priser og så på tilbakemeldinger til selgere.  Det er faktisk mulig å finne mye fint på eBay, hvis man vet hvor man skal lete, hva man skal lete etter og hvis man har litt god tid så man kan vente på 4 ukers post fra Kina.

Det som ble kjøpt inn til mitt bryllup fra eBay:Image

  • Løpere til bordene
  • Roseblader
  • Glasshjerter
  • Bordkort
  • Bordnummerkort
  • Velkomstgavebokser
  • Slips og tørkler til forlovere
  • Tiara
  • Slør
  • Brudekjole
  • Brudens sko
  • Bukseseler til brudgommen
  • Forloverkjolen til min søster

 

Brudekjolen min var helt perfekt for meg, kostet under 1000 kroner, og ble litt ekstra pyntet med et blått bånd i livet som en venninne sydde fast. Skoene matchet det båndet og det samme gjorde steinene i tiaraen min. Forloverne til mannen min var pyntet med slips og tørkle i samme blåfarge. Løpere på bordene i knallblått, sammen med roseblader og glasshjerter lager enkel og pen pynt.

Ved å gå på kategorien «Wedding Supplies» på eBay, så får man opp, i skrivende stund, nesten 700.000 treff. Det er mye å lete igjennom. Hvis du først bestemmer deg for hvilke farger du skal gå for, blir det litt lettere å bla igjennom. I tillegg kan man legge til stoffønsker (på duker f.eks) eller søke etter pris. Under «Wedding Supplies» kommer også en liste med underkategorier opp, hvor du kan lete igjennom «Aisle Runners» «Centerpieces» «Table Decore» «Wedding Cake Toppers» og mange andre. Det er så mye fint man kan finne, man får så mye tips og blir inspirert til å gjøre det lille ekstra. Det trenger ikke være dyrt og fortsatt få et drømmebryllup!

Jeg skal ikke si at bryllupet mitt ble så billig til slutt. Men ved at jeg brukte mindre penger på noen områder, gjorde at jeg kunne bruke litt mer penger på de områdene som jeg syns var viktig, som lokale og mat. Det betyr likevel at man kan gjøre det veldig billig og like vel pent!

Lykke til 🙂

 

Hvorfor jeg giftet meg

Min fine/søte/snille/beste Kine spurte så fint på twitter:

 

 
Dette syns jeg fortjente en litt mer utdyping enn den lille tweeten jeg klarte å produsere. 140 tegn, skal det liksom klare å forklare kjærlighet? Det vet jeg ikke om jeg får til. Derfor fortjener ekteskap og giftemål en egen liten bloggpost for seg selv.

Jeg er for ekteskap. Jeg har alltid tenkt at jeg skal gifte meg, og når jeg gjør det skal det være det siste jeg gjør. Altså, ikke det siste og så kan jeg dø, men det skal kun skje én gang og den mannen skal jeg være sammen med til en av oss dør. Tanken har alltid vært at vi skulle bli gamle sammen og at jeg er så gammel når han dør (eller at han er så gammel når jeg dør) at den andre dør av hjertesorg innen måneden er over. Det er jo litt trist kan du kanskje tenke, men sånn skulle det være. Det at ekteskap liksom var det neste steg etter man har vært sammen lenge og man er trygg på hverandre, man elsker hverandre, man ser en fremtid med hverandre, det har alltid vært så naturlig for meg. Det er den ultimate bekreftelse på kjærlighet, nå har man bestemt seg for at det er oss to for alltid, man har bekreftet det foran Gud, familie og venner. Man har delt kjærligheten sin med alle man bryr seg om.

Å være gift er liksom en innpakking. En sånn, nå er det i boks og man kan slappe av. Nå har vi begge ment det, det er ikke mer å lure på, det er ingen tvil. Det er oss to. For alltid. Uten tvil. Hvil.

Så er det jo selve bryllypet, det er jo en fantastisk ting å dele med sine nærmeste. Det kan være dyrt og masse stress for noen, men for meg var det en fantastisk planleggingsfase, hvor jeg kunne pynte, kle meg opp som en prinsesse, dekorere lokalet sånn som jeg ville, spise fin-fin mat og feste sammen med alle vennene mine og familien min. Det å kunne ta på seg en stor, hvit, tykk kjole som man aldri eller vil få anledningen til å ha på. Det å ha tiara i håret. Det å kunne matche en BRUDGOM. Det å kunne bruke orde brud og brudgom. Det å bli gitt fra pappan din over til det som skal bli mannen din. Det å gå nervøs nedover kirkegulvet på alt for høye heler. Det å si «Ja». Det å ta fancy bilder med fancy fotograf. Det å kunne ha brudebilde hengende på veggen. Det å kunne hake av i «gift» boksen på spørreskjema. Jeg mener det. For en fin ting.

Nå er vel egentlig det neste at vi skal få samme navn. Samme etternavn. Da er vi definitivt en familie. Da slipper vi to «toll-declareation»-kort når vi skal inn i vanskelige land. Men inntil videre er det veldig fint å være gift. Å være kone. Å være to.

 

Jeg vil bare påpeke at dette er min oppfattning og hvordan ekteskap og giftemål appelerer til meg, og mener ikke på noen måte å si at dette er det riktige å gjøre for alle.

Søsters tale i bryllupet

I bryllupet mitt hadde jeg min søster som forlover, et bedre valg kunne jeg vel ikke tatt. Hun hadde en fantastisk tale til meg som inneholdt et dikt hun har skrevet selv. Jeg syns dette diktet var så bra at jeg vil dele det med dere.

Da vi var noen små og søte tutter
Som de fleste i nabolaget trodde var gutter
Da gikk vi ofte hånd i hånd,
Med nabons kanin, Ninni, i bånd.
Vi lagde parfyme av roser i hagen,
Og gikk på epleslang til vi fikk vondt i magen.
Du var litt eldre og fikk husoppgaver
Da brukte du meg og Jennifer som dine slaver.
Men det var greit for oss, ikke no moralpreken!
Du ba oss vaske badet og kalte det bare hotel-leken!

Vi satt mye bake i caravellen
Og holdt pusten gjennom hele tunellen
André stilte spørsmål på engelsk som vi ikke forsto
Men vi svarte yes eller no, og han satt og lo.
Vi kranglet vel litt og var litt vill
For jeg husker mamma tok fatt i et av våre lår og klemte til.

Tiden gikk og du ville være i fred med dine venner
Men jeg ville fortsatt at vi skulle holde hender.
Men på sydenferiene våre var alt som gode gamle
Du lærte meg og svømme, ved å dytte meg i vannet.

Pc spill var en stor del av hverdagen etterhvert.
Så stor at vi fikk «pc tid» noe vi syns var rimelig sært.
Men så mye vi sitter på pcnå for tia
Tror jeg ikke det var så dumt gitt,
Så kom vi oss litt ut og fargela bakken med kritt.
Vi holdt basar og klødde Veni for penger,
Synd at det ikke er så lett å tjene penger lenger.

Med selvsydd kjole gikk du ut av din ungdomskole
Og begynte på, ikke en, men to videregåendeskole,
Men etter en stund, endte du opp på kvitsund.

Der tok du lappen og begynte å løpe.
En hel haug av sko og klær du begynte og kjøpe.
Og selv om du ikke husker det
Syns du Robert var heit med en eneste gang,
Løpende i bar overkropp, som den heiteste brannmann.

Men det var bankebrettet som fikk deg betatt,
Dere satt og banket til langt på natt.
Og siden den gang
Har dere bare bitt sterkre
Og dere fåt nok begge familiene merke
«puuuusa pusaaa»

Så kjære Karin og Robert
Skål for dere,
For helse og kjærlighet og livets glede!

Sånn var bryllupet

Dette blir selvfølgelig bryllupet sett fra mitt ståsted. Jeg har ikke egentlig noen oversikt over hva gjestene syns, for ingen av de vil jo komme til meg å si at det var kjedelig eller teit for da ville jo jeg blitt lei meg. Så fra alle kommentarer og hvordan jeg opplevde det hele så var det en vellykket feiring. La oss dele det opp i kategorier.

Været
For hva er vel en post uten å snakke om været? (Hvis du vil ha kort versjonen: det var sol da vi trengte det! Nå kan du hoppe til neste kategori!) Det skulle regne hele dagen. Det var spådd like mye regn denne dagen som på en månede. Yr og storm var ikke helt enige, og yr mente det kunne bli opphold mellom 15-17. Vi var forberedt med støvler og parasoller. Det var nydelig vær mens jeg satt hos frisøren (fra 10-14), det pøsregna da jeg skulle gå hjem (dette gjorde ingenting ettersom det var 2 min og gå og jeg hadde paraply. Så var det slik at da vi kjørte til kirken var det sol så taket på bilen var nede. Både på vei inn og ut av kirken var det sol, vi kunne til og med gi alle gjestene klem ute og ta bilder ute. Det regnet da vi kjørte i bil til fotografen men det var opphold mens vi tok bilder. Det begynte å regne akkurat da vi var ferdig med bilder! (fotografen var veldig fornøyd, for sol og blå himmel gir kjedelige bilder!) Det ble også sol da vi skulle gå fra bilen og inn til lokalet. Øspøsende regnvær kom i 2 tiden. Det var vakkert å se på fra hverandaen!

Middagen
Altså, 90 mennesker i et rom til 60, med strålende sol ute og vindstille, det ble varmt. Aircondtitionen var på, men det merktes ikke. Så middagen var varm og folk ble klamme. Men jeg tror det gikk bra for da ble de som svetta fordi de skulle ha tale, ikke de eneste som svetta liksom. Win. Maten var sykt bra, like god som på prøvesmakingen. Drikka var akkurat som forventet. Talene var ikke for lange, akkuratt passe ydmykende og morsomme og det var ikke for mange av dem. Vi følte oss rost opp i skyene og kjedet oss ikke. Gjestene får kommentere i feltet eller noe hvis de er uenige ^^. (det må nevnes at dt var god plass til 90 i dette 60-folk rommet, airconditionen var bare ikke forberedt på det).

Kaffe og kaker
Vi hadde verdens beste (i mine øyer) kaffeansvarlig. Han hadde ordnet spesielt god kaffe til oss i bryllupet. En som var «mingle»-kaffen og en som var «kake»-kaffen. Jeg kunne ikke hatt bedre kaffe. I tillegg hadde jeg de beste bakerne til å stå for bruyllupskaka, mamma og «tante»! Den var med tre forskjellige smaker i de tre forskjellige delene, så det var litt til alle 🙂 jeg elsket hvordan den så ut og hvordan den smakte og hvordan kake-toppern var fikset på så den matcher meg og Robert. Så delte vi kaka med samurai sverd. DET var tøft!

Festen
Altså, jeg og Robert dro sist fra festen. Det er jo stikk i strid med hva som er normalt, vi skal jo liksom gå først og så skal alle gjestene begynne å gå. Men det var jo så liv, musikk og dansing og røykebalkongen var sosial og folk koste seg meg corona med lime i. Det er ikke alle streder man har ubegrenset (så og si) med corona. Nei så vi ble værende til klokka 0300. Da kunne vi ikke ha lokalet lenger. Jeg syns det tyder på bra fest. Jeg fikk til og med Robert til å danse med meg, og han danset med Oldemor (!), hun snakker ikke om annet! Det var så koselig. Jeg dansa med flesteparten av kompisene til Robert (de kan jo ikke si nei til bruden;)) og med fettere og selvfølgelig med pappa. Det var fint<3

Jeg tror ca dette er det jeg vil svare når du spør «hvordan var bryllupet?».

Sånne venner

Sånne venner som kan være borte et helt år og når du ser de igjen er det som om ingen tid har gått.

Sånne venner du kan møte en gang i måneden og samtaler fortsatte der den slapp.

Sånne venner som du alltid vet du kan stole på selvom kontakten ikke alltid holder seg.

Sånne venner du vet hvor du har, uansett hva vennskapet må tåle.

Sånne venner som er der for deg og du trenger ikke få en bekreftelse fra de eller spørre de, du liksom bare vet det.

Sånne venner du kan fortelle ting til uten å være redd for fordømmelse og stygge blikk.

Sånne venner som holder hånden din når du gråter og sier de rette ordene fordi de vet hva du trenger.

Sånne venner er vanskelige å finne, men når du har de, så forsvinner de ikke.

Å feire kjærligheten midt i en tragedie

Lørdag 23. Juli 2011 ble merket som en offentlig sørgedag. I ly av hendelsene dagen før skulle det bare mangle. Et land trenger å sørge sammen etter så mange tapte menneskeliv. Men lørdag 23. Juli 2011 skulle være den lykkligste dagen i mitt liv, den dagen jeg giftet meg.

Å våkne morgenen på bryllupsdagen min til et alt for høyt tall på nyhetene var helt forferdelig. Alt for mange mennesker mistet livet. Jeg brukte flere timer på å lese nyheter, blogger og gråt. Det var umulig å legge seg igjen etter halv 6 da jeg så overskriftene på nettet.

Likevel skulle jeg i dag gifte meg. Vise min kjærlighet for Gud, for mine venner og min familie. Jeg skulle være den lykkeligere bruden og gifte meg med den jeg elsker.

«Vi må jo sette ut flagg!» kommer plutselig mamma på. I et lite minutt mens vi gleder oss over bryllupet og at vi selvfølgelig må flagge for meg og min kjære. Det ble ikke noe flagg for meg på bryllupsdagen min, å flagge på full stang når resten av Norge flagger på halv stang føltes ikke rett.

Det var blandede følelser hos frisøren. Der satt jeg i fire timer og leste nyheter og fikk brus og jordbær mens noen sminket meg og satte opp håret mitt og gjorde meg finere enn jeg kunne drømt om. Nyhetene viste bilder av blodige lik i en vannkant og jeg var penere enn noen gang.

Livet mitt skulle aldri bli det samme. Det skulle heller ikke Norge. Alle er preget av det som skjedde.

Jeg sendte en tekstmelding til presten min og sa at hun gjerne måtte si noe om hendelen i kirken. Vi skulle ikke late som at dette ikke hadde skjedd. Den verste tragedien siden 2. Verdenskrig kan ikke bare dyttes under en stol, alle ville tenkt på det, alle vil snakke om det. Presten sa noen ord i kirken om tragedien som har skjedd og hvor viktig det nå var for oss å feire kjærligheten. Det er vanskelig å skulle glede seg sånn når så mange har det vondt.

Nedover kirkegulvet glemte jeg alt om hendelsen, for et par minutter. Nervene kom frem, jeg skalv, smilte, holdt på å gråte, trodde jeg skulle falle, fokuserte på gjestene, så på min kjære som ventet ved alteret, men tenkte ikke på alle de som hadde flyktet for livet den kvelden, sett venner dør og sett døden i øynene. Alle de unge som mistet venner, alle familiene som mistet medlemmer, alle som skal leve med dette. Det kom fort tilbake til tankene ved prestens ord. Men det er viktig å feire kjærligheten, det er det vi har.

Jeg fikk dårlig samvittighet for min glede. Tårer i øynene for at jeg skulle ha det så bra og at noen andre skulle ha det så vondt. At jeg skulle få oppleve min største drøm og at noen skulle oppleve sitt verste mareritt. Jeg hadde vondt i magen for offrene, for historiene og for det de delte. Jeg hadde sommerfugler i magen for at jeg kunne være så heldig. Jeg har aldri vært så forvirra. Så følesesmessig forvirra.

Da alle gjestene var samlet før middagene delte jeg Jens Stoltenberg sine ord, om ødeleggelse, stillhet og taushet. Jeg oppfordret gjestene mine til å ikke la dette ødelegge for oss, at vi skulle lage mer leven og prate med mer mennesker enn vi ellers ville gjort, fordi felleskap, samhold og kjærlighet var viktig. Jeg tror vi klarte å feire kjærlighten og glede oss over det gode vi hadde. I noen timer klarte vi å glemme grusomheten, tragedien og alle livene som gikk tapt dagen før. Vi hadde det fint med venner og familie og dyrket kjærlighet, samhold og felleskap. Midt i en tragedie. Vi feiret kjærligheten mens Norge var i sorg.

2 uker

Om 2 uker skal jeg bli noen sin kone. Jeg skal stå i en kirke og svare «Ja» og gjenta etter presten. Det skal synges salmer, settes på ringer og avgis løfter. Vi skal spise mat og kake og danse og høre vakre tale som får oss til å gråte. Men før dette kommer det obligatoriske utdrikkningslaget. Det hadde jeg i går, men noen av mine nærmeste venner, i Oslos gater.

Det hele var utrolig gjennomført. Med spørsmål fra tidligere flammer, mistakes og ting jeg har fortrengt, noen ting som var koselig å bli minnt på og med noen ting jeg helst skulle glemt. Det var en filmtest med spørsmål til brudgommen, hvor jeg skulle gjette hva han svarte. JEG ER THE SHIT. De gangene jeg hadde feil var da Robert svarte feil, faktisk. Jeg visste til og med når han kom til å si «også Sputnik da, men bare fordi jeg er fra bygda».

De få gangene jeg faktisk svarte feil, på spørsmål om gamle flammer eller hvilke klær Robert hadde på første gang vi møttes, måtte jeg selvfølgelig gjøre spesielle ting. Forklarer at jeg lette etter glidemiddel på ARK, spørre om klem fra fremmede på gata, synge Justin Bieber på Majorstua eller Baby Got Back på Nationaltheateret.

Alt iført en kort knallrosa kjole med knallturkis fjærboa, slør og et stort skilt hvor det sto «HJELP JEG SKAL GIFTE MEG!»

Da vi møtte den tidligere taperen, men nå vinneren av Paradise Hotel måtte vi selvfølgelig få ha ån med på bilde!

Fantastisk dag med de beste vennene. Mona har også vært med, men hun har tatt disse fantastiske bildene og er ikke på bildet! Takk for at dere delte dagen med meg og gjøre den helt spesiell ❤