Å være gravid

Du har sikkert hørt alle de fantastiske historiene om det å være gravid. Noen har prøvd lenge og endelig fått det til å livet er fryd og lykke og ingenting i verden kan være bedre enn det å gå gravid. Magen vokser, ungen sparker og man går i en evig lykke av at man snart skal bli mamma.

Jeg kan fortelle deg at ikke alle har det sånn. Det finnes den andre halvdelen som er plaget av kvalme og oppkast de første 3 månedene og etter det har de bekkenløsning og kan ikke gå og blir 100 % sykemeldt før de egentlig har fått annonserst til verden at det kommer en liten prins eller prinsesse. Du har også de som bekymrer seg fra graviditetstesten lyser «gravid» og til ungen kommer ut feilfri. Alt er en bekymring og føden nedringes med spørsmål og forum og google er til hjelp for å høre om «dette er normalt».

Jeg er ikke i den gruppen heller jeg da. Jeg jobbet så og si til kontrakten min tok slutt. Samtidig fullfører jeg dette semesteret bachelorgraden min. Jeg har ikke opplevd en eneste kvalm-dag eller vært plaget spesielt av bekkeløsning eller ryggplager. Jeg jobbet mer eller mindre til uke 33 (da sluttet kontrakten min) og ble 50 % sykemeldt på slutten på grunn av plager med bekken og rygg ved å jobbe i barnehage… noe som er generelt tungt arbeid. Men jeg klarte å jobbe. Det bilde jeg prøver å tegne for deg er at jeg egentlig har hatt en bekymringsfri og relativt smertefri graviditet. Nå er jeg i siste innspurt med 4 uker igjen og er offisielt høygravid.

Det jeg prøver å si er egenlig at jeg er dritt lei. Jeg syns alle småting er utrolig plagsomt. Jeg føler meg konstant mett og jeg kjenner huden på magen blir tynnere og at det strekker. Det verker i bekken. Det verker i ryggen. Det verker i ribbeina når lille klompen på to og en halv kilo sparker på samme sted hele dagen. Det er stramt å ha på BH. Jeg kan ikke gå uten for da får jeg (flaut nok) melkeflekker gjennom singletten. Jeg kan ikke ha på noen andre klær enn joggebukser og alle singlettene mine er alt for korte. Ikke gidder jeg å kjøpe enn nye «gravidesingletter» heller for jeg skal jo bare ha denne ungen inni her i 4 uker til. Magemusklene mine fungerer ikke. Hver natt må jeg stå opp for å tisse. Umenskelige mengder vann går ned på høykant og det gjør at jeg må tisse enda mer. Det er vondt å sitte og det gjør vondt å gå for lenge, det finnes ikke behagelig å ligge på noen måte.

Ikke misforstå. Jeg er lykkelig over at jeg ikke hadde noen problemer med å bli gravid. Jeg gleder meg til å få en liten baby og jeg gleder meg til å bli mamma. Det er fantastisk at ungen er frisk og at det ikke har vært noen plager med han eller meg. Jeg er ikke egentlig spesielt bekymret for fødsel heller. Men jeg syns egentlig det å være gravid er skikkelig kjipt og jeg gleder meg veldig til det hele er over. Image

Advertisements

One thought on “Å være gravid

  1. Ok, my Norwegian is still not enough to respond, but …. I can’t be pregnant because I am male 😉 However I have two kids so I have some experience about the feelings of my wife at least. What can I say is the fact that things will be seen from the bright side later. My wife told all the time that «never ever again» (and also what you mentioned too) and things like that, and then later after some years: «oh, it was beatuiful». And not about just being pregnant, the same is somewhat true for the first months with the baby.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s