Om å spille

Jeg har runna kanskje fire spill i mitt liv. Pandemonium, Captain Claw, Portal 2 og Heavy Rain. Egentlig skulle denne posten være om det siste spillet, men jeg tror vi kan se langt etter det. Jeg har nemlig aldri egentlig vært en spiller. Jeg har spilt, ja, men aldri nok til å kvalifiseres som en spiller.

Du skjønner, jeg har vokst opp med en eldre bror. Han var 5 år eldre og PC-frelst. Han har lært meg alt, helt fra da jeg ikke visste hvordan jeg skulle installere et spill til da jeg skjønte at det var som regel bare å trykke «next» helt til det sto «Install». Det var ikke hans PC, det var pappa sin, så da dreit han litt i hvilket rot det ble ved å bare trykke «next». Jeg lærte meg i hvertfall å innstallere spill av han, og det er jo en god start.

Alltid har jeg spilt The Sims, Sim City, et X antall strategispill som min bror viste meg og min søster, Incredible Machines (oh joy!), GTA (den veldig gamle 2D saken veit du!), Blues Brothers, Theme Hospital, Jeg kunne sikkert fortsatt i evigheter. Jeg fikk aldri spille Zelda da. Det var forbeholdt min bror. Han spilte, jeg så på. Jeg tror barndommen min kanskje har blitt ødelagt av akkurat det der.

Men over til poenget, om jeg har noen. Det jeg startet med å si var at jeg er ikke en slik en som runner et spill. Eller kommer til øverste level eller blir best. Jeg har bare ikke tid, jeg har for mange interesser og da klarer jeg ikke fokusere all energien min inn på en ting. Jeg ble aldri høyere enn lvl 48 i WoW f.eks. Jeg runna Pandemonium, fordi det var det eneste jeg og min bestevenninne gjorde på den tiden, vi satt inne og spilte, hele tiden. Captain Claw var liksom meg og min søster sin greie, så det satt vi inne å spilte hele tiden. The Sims, kan du liksom ikke runne og det er vel mest sånne type spill jeg har spilt, sånne som bare fortsetter.

Men så kom Portal, 2 vel å merke (jeg har aldri spilt det første spillet). Det ble mitt og Robert sitt prosjekt, endelig et spill vi begge kunne like og som vi faktisk kunne spille sammen. Hurra. Det runna vi sammen og jeg runna det alene. Men det var jo slikt et kort spill, det tok ikke all evighet, så det hadde jeg tid til.

Deretter hadde vi en slik en fantastisk seminarlærer på UIO forrige semester som viste oss (klassen) Heavy Rain. Jeg fikk prøvespille en scene i det spillet og ble solgt. Da var det bare å bruke penger på å kjøpe PlayStation 3 og Heavy Rain. En kjedelig, ensom, regnversdag/kveld/natt i juli og det var også ferdig. Altså, det er noe av det beste jeg har spilt, jeg ELSKER film/spill sjangeren. Fine, fine spillet.

Nå derimot, venter min vakre, nykjøpte, rosa PC på meg hjemme hos min bror, som han skal bygge for meg sånn at jeg kan spille min nye forelskelse The Secret World. Min gamle PC var ikke sterk nok, så da brukte man likesågodt skattepengene på ny PC. Hurra for meg.

Det passer egentlig ganske bra for meg at denne sommern ikke tilbyr noe annet enn regn.

Advertisements

2 thoughts on “Om å spille

  1. Hvad spiller Er ? Jeg qan iqqe förstå den spill på qompootaa ,vel det er iqqe lät at läs norsq daa. jeg lamne det.

    Sasa Mtsched lischvili (fraan Göörjiston tänqe jeg) sqrivit Hi Qarin du er ett haapnadsvaqqande person. Jeg elsqar att hur Er lär Norsq spraaq til folqet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s