Å feire kjærligheten midt i en tragedie

Lørdag 23. Juli 2011 ble merket som en offentlig sørgedag. I ly av hendelsene dagen før skulle det bare mangle. Et land trenger å sørge sammen etter så mange tapte menneskeliv. Men lørdag 23. Juli 2011 skulle være den lykkligste dagen i mitt liv, den dagen jeg giftet meg.

Å våkne morgenen på bryllupsdagen min til et alt for høyt tall på nyhetene var helt forferdelig. Alt for mange mennesker mistet livet. Jeg brukte flere timer på å lese nyheter, blogger og gråt. Det var umulig å legge seg igjen etter halv 6 da jeg så overskriftene på nettet.

Likevel skulle jeg i dag gifte meg. Vise min kjærlighet for Gud, for mine venner og min familie. Jeg skulle være den lykkeligere bruden og gifte meg med den jeg elsker.

«Vi må jo sette ut flagg!» kommer plutselig mamma på. I et lite minutt mens vi gleder oss over bryllupet og at vi selvfølgelig må flagge for meg og min kjære. Det ble ikke noe flagg for meg på bryllupsdagen min, å flagge på full stang når resten av Norge flagger på halv stang føltes ikke rett.

Det var blandede følelser hos frisøren. Der satt jeg i fire timer og leste nyheter og fikk brus og jordbær mens noen sminket meg og satte opp håret mitt og gjorde meg finere enn jeg kunne drømt om. Nyhetene viste bilder av blodige lik i en vannkant og jeg var penere enn noen gang.

Livet mitt skulle aldri bli det samme. Det skulle heller ikke Norge. Alle er preget av det som skjedde.

Jeg sendte en tekstmelding til presten min og sa at hun gjerne måtte si noe om hendelen i kirken. Vi skulle ikke late som at dette ikke hadde skjedd. Den verste tragedien siden 2. Verdenskrig kan ikke bare dyttes under en stol, alle ville tenkt på det, alle vil snakke om det. Presten sa noen ord i kirken om tragedien som har skjedd og hvor viktig det nå var for oss å feire kjærligheten. Det er vanskelig å skulle glede seg sånn når så mange har det vondt.

Nedover kirkegulvet glemte jeg alt om hendelsen, for et par minutter. Nervene kom frem, jeg skalv, smilte, holdt på å gråte, trodde jeg skulle falle, fokuserte på gjestene, så på min kjære som ventet ved alteret, men tenkte ikke på alle de som hadde flyktet for livet den kvelden, sett venner dør og sett døden i øynene. Alle de unge som mistet venner, alle familiene som mistet medlemmer, alle som skal leve med dette. Det kom fort tilbake til tankene ved prestens ord. Men det er viktig å feire kjærligheten, det er det vi har.

Jeg fikk dårlig samvittighet for min glede. Tårer i øynene for at jeg skulle ha det så bra og at noen andre skulle ha det så vondt. At jeg skulle få oppleve min største drøm og at noen skulle oppleve sitt verste mareritt. Jeg hadde vondt i magen for offrene, for historiene og for det de delte. Jeg hadde sommerfugler i magen for at jeg kunne være så heldig. Jeg har aldri vært så forvirra. Så følesesmessig forvirra.

Da alle gjestene var samlet før middagene delte jeg Jens Stoltenberg sine ord, om ødeleggelse, stillhet og taushet. Jeg oppfordret gjestene mine til å ikke la dette ødelegge for oss, at vi skulle lage mer leven og prate med mer mennesker enn vi ellers ville gjort, fordi felleskap, samhold og kjærlighet var viktig. Jeg tror vi klarte å feire kjærlighten og glede oss over det gode vi hadde. I noen timer klarte vi å glemme grusomheten, tragedien og alle livene som gikk tapt dagen før. Vi hadde det fint med venner og familie og dyrket kjærlighet, samhold og felleskap. Midt i en tragedie. Vi feiret kjærligheten mens Norge var i sorg.

Advertisements

12 thoughts on “Å feire kjærligheten midt i en tragedie

  1. Et veldig godt skrevet innlegg, Karin. Jeg kan godt sette meg inn i hvordan det må ha vært for deg, lykke og sorg på en gang. Men dagen ble fin den, serminoen vakker og begivenhetene etterpå var hyggelige. De fleste snakket om deg og kjolen, snakket om de fine talene og den fine beliggenheten. Det virket som vi alle klarte å holde det vonde på avstand og fokusere på kjærligheten og gleden. Livet går videre, og du burde ikke ha dårlig samvittighet. Vi kan ikke la en manns handlinger ødelegge alt vi har kjært.
    Så gratulerer så mye med dagen igår, igjen 🙂 (Dette er Cecilie Winnem forresten, hehe.)

    1. Så koselig å høre Cecilie! Er ikke lett å vite hvordan gjestene har det vet du, det er jo så mye på en gang 🙂
      Tusen takk ❤

  2. Gratulerer med bryllupet.
    Best wishes and happiness …. to Karin and Robert.
    En stor klem til Norge…
    Denis

  3. De to første bokstavene i ordet «leve» utgjør også et ord; «le».
    Dere viste stor ydmykhet og omtanke ved å ta med dere sorgen så langt inn inn i dagen deres, både i kirka og ved bordet. Det som skulle bli deres store dag, ble tatt ut av deres hender og omvendt til en nasjonal tragedie – likevel tok dere dere gjennom dagen på en måte som jeg, ut ifra dette innlegget, synes er veldig, veldig fin og verdig.
    Dere fikk dagen deres, og – dere ga av den også.
    Gratulerer så mye.

  4. Karin, gratulerer med bryllupet og med kjærligheten. Jeg leste i dag din inlegg og synes, du skrev veldig godt, varmhjertig og klar om følelsene og den vansklige situasjonen på denne dagen, Ja, jeg forstår godt, at du var følesesmessig forvirret. Men likevel – Kjærligheten vinner.
    Andrea Klose, Bremen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s