Det er fem år siden

Vi satt i senga i det store, grønne rommet mitt på gamlebygget. En seng, to gamle tre kommoder, en lenestol, en vask med speil og pulten med pc’n oppå og kontorstolen foran. Det var det jeg hadde på rommet. Ut fra vinduet kunne man gå over et lite tak og ut i gangen, det var ganske praktisk noen ganger. Det som var mest praktisk, var at fra vinduet i 2. etasje hvor rommet lå, hadde vi utsikt over hele skolegården. Da kunne vi alltid se om husfar var ute eller om lyset på rommet hans var slått av. Det var lett å snike seg ut og inn, med full oversikt, etter innetid. 

Vi hadde alltid holdt oss til hver vår ende av senga, med ryggen mot hver vår kort side så beina traff hverandre, da vi prata til langt ut på natt. Vi hadde liksom holdt oss litt fra hverandre. I det siste hadde det blitt til at vi satt tett i tett på den ene enden av senga, på kortsiden. Det var koselig. Vi hadde allerede gjort unna første kysset vårt som jeg hadde venta på lenge. De siste to ukene hadde også gått til å snike oss rundt, på madrassrommet, doer og kott for å kysse. Ingen visste noen ting, det var vår lille hemmelighet. 

Men denne kvelden, tett i tett på samme side av senga. Det var natt til 1. mars, klokka var mellom 2 og 3. Dette var natta vi hadde «samtalen». Om det skulle bli offisielt, om vi skulle si det til noen og hva som skulle bli «vår dato». Det var viktig det siste, man måtte ha en dato, så man kunne feire måneder og år seinere. Jeg tenkte fremover. Vi fant ut at det var teknisk sett 1. mars og at det var en fin dato. 1. mars 2006. Ja, fra morgenen av skulle vi fortelle det til folk. 

Morgenen kom og noen av våre nærmeste fikk vite at vi var blitt kjærester. Under middagen ble det fortalt til alle, ikke på vårt initiativ. Noen av de få vi hadde sagt det til begynte å synge, midt under middagen, foran alle på skolen, og dette er en sang som alle kan, så alle synger med. Meldodien er happy birthday: 

«Happy couple to you, happy couple to you, happy couple» – alle holder kjeft og venter, mens 4-5 stykker synger – «Robert og Kaaariiin, happy couple to you». Reaksjonene er mange og varierte. Jeg og Roberet satt på enden av hvert vårt langbord den dagen, det gjorde vi aldri, alle så oss, de røde ansiktene våre.. Vi sitter aldri på enden av hvert vårt langbord igjen. 

Advertisements

8 thoughts on “Det er fem år siden

    1. hehe ja 😛 Det var alltid gøy å synge for andre, men responsen vi fikk var så enorm. Folk hadde jo ikke litt peiling liksom 😛 Ble så mye ^^

  1. haha, så søte dere er 😀 jeg husker når man sang happy couple på kvitsund.. for en tradisjon 😛 en ekstremt effektiv måte å gjøre det kjent for ALLE på at noen har blitt sammen er det i alle fall, haha! XD

    1. haha jeg syns det var en utrolig kul tradisjon! Alle hadde jo fått vite det uansett, på en så liten plass. Så hvorfor ikke bare ta alle på en gang ^^

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s