Å sove i bilen

Jeg elsker å sove i biler.

Jeg har aldri hatt noe problem med å sove i biler. Vi var mye på kjørerturer da jeg var liten, Norges turer på kryss og tvers, hytteturer og europatur. Med Oldempr i Tromsø, familie i Stavanger og faddere i tyskland ble det lett sånn. Det var selvfølgelig krangling i bilen med min kjære søster (sorry mamma og pappa!) men det var ikke noe problem for meg å sove. Inntil vindu, med hode mot noen av mine søsken, mot sikkerhetsbeltet eller hengene bak/til sidene/ned. Sove gjorde jeg.

Det har ikke blitt annerledes da jeg begynte å kjøre selv. Selvfølgelig sover jeg ikke når det er jeg som kjører, men jeg må faktisk stoppe bilen, riste løs, spise godteri, eller legge meg til å sove fordi jeg blir for trøtt. Dette hender faktisk ganske ofte.

Det er nok noe med det tekniske ved en bil. Vibrasjonene som lages når dekkene treffer veien, varme-anlegget eller setevarmerene (takk Gud for setevarmere!), noe er det som dysser meg i søvn. Dermed setter jeg meg gjerne som passasjer når jeg har muligheten.

Å synke ned i setet, lene kinnet mot et avkjølt vindu eller en klump med klær. Bruke jakka mi som dyne og kjenne bilen kjøre. Lyktestolpene som lyser mot meg med repetisjon som får meg til å sove. Mørket i bilen som er akkurat nok til at hele kroppen vet det er på tide å sove.

Så til slutt, den siste tiden, når musikken er på og du kjører bilen… Det er da det er best å sove i bilen. Når du synger til musikken over høytalerene. Det er en opplevelse jeg skjelden har, ettersom du aldri synger foran noen. Da er det deilig å sove i bilen, til stemmen din som treffer hjertet mitt.

Advertisements

3 thoughts on “Å sove i bilen

  1. Jeg har det på samme måte når det gjelder buss. Den svake duringen fra motoren, varmen fra ovnene og lett vibrasjon i setene er nok til å gjøre meg søvning når som helst på dagen. Som student pendler jeg mellom 2-3 timer med buss hver dag og folk blir ofte overrasket over at jeg orker dette. Det de ikke ikke tenker på, er at ekspressbuss er noe av det mest avslappende som finnes og at jeg gladelig sover på bussen to timer hver dag. På buss er det lov – ingen forventer at du sitter og regner på Taylor-polynomer med restledd for å si det slik. Det er rett og slett et pusterom eller to i en hektisk hverdag.

    1. Måten du beskriver det på gjør at jeg blir littegrann misunnelig for at jeg går til skolen… Det var gode tider da jeg tok kollektiv til skolen!

  2. I’m the opposite, can not sleep in cars. Especially here in Brazil, where thermometers marked 40º C and air conditioner not win.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s