om å elske konserter

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å skrive noe om konserten jeg var på 8. oktober. Ikke vet jeg hvorfor. Jeg hadde en fantastisk opplevelse, jeg tok et bilde ved en feiltakelse, som jeg hadde veldig lyst til å bruke i en post, men jeg skulle likevel ikke skrive om konserten. Helt til jeg leste om «Venneskeheten» av Maren. Først og fremst, så skriver denne jenta noe av det beste jeg har lest på lenge. Og jeg leser masse (MASSE!). Hvordan hun skriver at «Alle kan bli venner på konsert. Jeg liker det.» Det var liksom så fint. Når du drar på konsert så er jo alle der for å høre den sammen musikken som deg, de skjønner den interne band-tskjorta du har på og de skjønner at du også er en sånn som twittrer med @band for å prøve å få oppmerksomheten til bandet i et fjerdedels sekund. Det er fantastisk å vite at du står i kø i 2 timer i t-skjorte i 10 grader bare fordi du ikke vil betale ekstra for garderoben. De syns du er kul når du kjøper en kopp med kaffe bare for å varme deg på den. De er der med deg og de forstår deg. Det er fine mennesker det.

Det jeg egentlig skulle fortelle, nå som jeg snakker om fine konserter og fine mennesker, er alle andre fine opplevelsene jeg hadde. Når jeg sto i kø for å vente (og varmet meg på kopper og lo av interne t-skjorter) da kom det fine mennesker bort til meg og ville at jeg skulle høre om bandet deres. De tenkte «her står det mennesker i konsert kø. De som spiller er ca samme musikk som meg, da liker sikkert disse fine konsert-menneskene, min musikk også». Også har de med flyers og ipodder med musikken sin på, også syns du de er kjempe bra så du har lyst til å dra tilbake til London å stå i kø i kulda i januar også.

Andre fine ting er når bandet du ikke kom for å se, er så gode at du står å måper. Du danser med og prøver å synge til sanger du ikke har hørt før. Når vokalisten går barbeint på scenen og håret hans er langt og klamt og henger ned i ansiktet hans og han blir bare sykt deilig når han tar hånda gjennom håret for å ta det bort fra øynene. Da vet du at du er på riktig sted. Og når denne heite barbeinte vokalisten tar frem keyboardet og alt blir stille. Når han sier «You know the lyrics» og han begynner å spille og hele salen synger. De syns fra første ord til siste ord og vokalisten trenger ikke gjøre noe annet enn å smile tilbake til publikum. Han vet at han har gjort noe rett når han bare kan stå å høre sine egne ord synges tilbake til han på hans egen konsert. Når du står med tårer i øynene å hører på teksten på en sang gjennom et publikum med likesinnende mennesker, teksten du aldri har hørt før men ikke kan få ut av hjernen i flere dager etterpå. Det er da du vet du er på rett sted til rett tid, med akkurat de rette menneskene.

konserter ❤

Advertisements

9 thoughts on “om å elske konserter

  1. jeg kjenner følelsen. jeg traff en kamerat på konsert i januar som jeg nå er supergod venn med, og vi drar på alle mulige konserter sammen ^^ det er gøy!

    og jeg elsker konserter, jeg vet så godt hva du mener med det du skriver. i overimorra skal jeg på konsert og jeg kan ikke vente, gleder meg så sykt 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s